Slaget på Re

Vi leste en artikkel av Per Thoresen i historietimen 12.01.12, da Petter var borte. Her kommer spørsmål og svar til artikkelen:

Når sto slaget på Re?

Slaget på Re sto julen 1177.

Hvor sto slaget? Hva får vi vite i denne artikkelen om stedet og antallet krigere?

Slaget sto i Re. Ut av denne artikkelen får vi vite at stedet Re hadde et vassdrag gjennom bygda og noe fjellformasjon. Dette er nettopp noe ved disse trekkene ordet Re skal ha noe med å gjøre. Vi får også vite at Ramnes var i gunstig gangavstand fra Tønsberg, samtidig som at byen var rik på forsyninger. Antallet krigere i Magnus sin hær var i underkant av 1800 menn, mens Øystein Møyla skal ha hatt 2400 menn.

Hvem kjempet mot hverandre i slaget?

Slaget var mellom birkebeinerhæren med Øystein Øysteinsson i tet, som kjempet mot Magnus Erlingsson og hans forsterkede lendmannshær.

Hvordan går det med Magnus etterpå?

Magnus får vist at han er verdig for kongetittelen etter god hærføring, men faller syv år etter slaget på Re i en kamp med Sverres flåte ved Fimreite i Sogn.

Hva får vi vite om kildenes kvalitet, troverdighet?

Vi får vite at Snorres fremstilling av slaget på Re er ganske troverdig, både ut ifra geografiske forhold og forklaringsmodellene han bruker. I og med at Heimskringla er karakterisert som en “fortidssaga”, kunne mange historikere tvilt på Snorres fremstilling av slaget, men fordi slutten av Heimskringla karakteriseres som en “samtidssaga”, er opplysningene vi får troverdige. Litt tvil er det allikevel rundt om sagaen gir oss full informasjon, og om Snorres fremstilling av Birkebeinene er riktig. Her kan vi nemlig finne forskjeller mellom Heimskringla og Fagerskinna. I Heimskringla er birkebeinene fremstilt som lurvet pakk, mens de i Fagerskinna er fremstilt som godt folk med mange dyktige menn. Forfatteren av artikkelen har allikevel

Denne artikkelen sammenligner to kilder, Heimskringla og Fagerskinna. Artikkelforfatteren mener kildene er ulike på noen områder. Hva kan denne forskjellen i framstilling skyldes?

Forskjellen er nevnt over: fremstillingen av birkebeinene. Mye av forskjellen kan nok ha noe med hvilket parti de forskjellige sagaforfatterene er fra, selv om tekstene i utgangspunktet skal være nøytrale. En ting vi ikke må glemme å se bort fra, er at vi faktisk ut fra Snorres saga, kan lese at birkebeinene også inneholdt en gruppe krigere fra Trøndelag, såkalt odelsbondedominerte krigere. Så kanskje har de to sagsforfatterne bodd på forskjellige steder og fått størst inntrykk av hver sin gruppe birkebeinere?

http://en.wikipedia.org/wiki/File:Magnus_Erlingssons_saga-Slaget_paa_Re-Werenskiold.jpg

Antikken - fortsatt i live?

Antikken har satt igjen mange spor etter seg, enda tidsperioden strekker seg over 2000 år tilbake i tid. Det er kanskje først og fremst arven av filosofi og politikk vi tenker på når vi hører ordet antikken, men også kunst og arkitektur har satt igjen tydelige avtrykk. Men man kan jo spørre seg, hvor mye? Det var dette fagdagen vår den 18. november gikk til; 2 Sta dro på tur til Tønsberg for å finne eksempler på arkitektur og andre kjennetegn, med preg fra antikkens dager.

Problemstillingen vi fikk var: Diskuter i hvilken grad antikken har hatt betydning for arkitektur eller annen kunst i moderne tid.

Før vi kunne begynne å lete etter arkitektur og kunst fra antikken, måtte vi lære litt om den. Petter forklarte oss hva de viktigste trekkene fra gresk og romersk arkitektur var, samtidig som vi hadde historieboka vi kunne finne kunst i. Jeg oppdaget at det meste av den greske kunsten og arkitekturen var hugget ut av stein, og at det derfor ble brukt mye rette linjer. I den romerske kunsten og arkitekturen er det derimot brukt mange flere buede former.

En liten forklaring på ord som kommer nedover i teksten:

DORISK SØYLE: Er en massiv, “mannlig” søyle uten pynt.

JONISK SØYLE: Er en mindre massiv søyle. Disse søylene har som oftest volutter i endene av søylen.

KORINTISK SØYLE: Den smaleste og mest pyntede av de tre søyletypene, ofte sett på som den “kvinnelige” søyletypen.

PEDIMENT: Trekantet “tak” som hviler på bygningens søyler.

RELIEFF: Utsmykking og kunst, f. eks. plassert på pedimentet.

KAPITEL: Er søylehodet.

VOLUTTER: Er et ornament som er festet til kapitelet. Volutter har buer som bukkehorn, eller en halvt utbrettet papirrull.

PILASTER: Er en liksomsøyle.

KANELURER: Er striper langs søylene.

Typisk gresk arkitektur: tempel hugget ut av stein. Søylene er hugget ut til massive, doriske søyler. Vi ser en tydelig bruk av rette linjer. Søylene har kanelurer og toppen av tempelet har et pediment.

Vi startet ved biblioteket i Tønsberg kl. 09. Selv forventet jeg ikke å finne stort med gresk og romersk preg, men jeg trodde da vi ville finne noen spor etter arkitektur fra antikken. Tønsberg er jo tross alt Norges eldste by! Det skulle fort vise seg at tvilen min var bortkastet, for vi kom ikke lenger enn til det andre huset utenfor biblioteket før vi måtte knipse noen bilder.

Her har vi et inngangsparti med noe som kan likne et pediment over døra. Vi har også søyler på sidene, disse kan se doriske ut – det ser ut som de bærer mye vekt og de har ikke noen ordentlig utsmykning.

I storgata fant vi mange fine kjennetegn fra både gresk og romersk arkitektur. På det første bildet, ser vi at inngangspartiet på bankbygget er pyntet med pilastere med volutter og kanelurer. Disse søylene er altså joniske.

På bilde nummer to har vi et hus fullt av antikkens arkitektur, både den greske og den romerske. Vi ser mange pilastere med mye pynt, altså korintiske søyler. Over de nederste vinduene har vi pedimenter med relieffer inni. Disse pedimentene kan vi se at er romerskinspirert, ut i fra at de er buet. Over det øverste vinduet har vi nok et pediment fra den romerske antikken.

Nok et buet pediment, med doriske pilastere på sidene av vinduet.

Et godt eksempel på to joniske søyler med voluttene i toppen av søylene.

Det nærmeste vi kom et tempel i Tønsberg. Store doriske søyler bærer det romerskinspirerte pedimentet.

Letingen etter kunst fra antikken var ikke like vellykka, men jeg har tatt med et bilde fra google.no av Romulus og Remus under ulvinna. Det står et eksemplar av denne statuen i Tønsberg, men vi rakk ikke å besøke den.  Statuen er et symbol på den romerske republikken.

Antikken har i stor grad påvirket den moderne tidens arkitektur. Bare etter noen få timer i Tønsberg, kunne vi knipse i vei spor etter spor av både gresk og romersk arkitektur. Hadde vi dratt til Oslo, hadde vi hatt nesten rene eksemplarer på arkitektur fra antikken, bare ta en titt på Universitetet (øverst i innlegget), eller for den saks skyld slottet. Kunsten fra antikken derimot, tror jeg har sklidd noe lenger vekk. Man kan i alle fall ikke se den like tydelig som man ser arkitekturen i samfunnet.

Kilder:

historieboka

http://www.google.no/#sclient=psy-ab&hl=no&source=hp&q=romersk+arkitektur+antikken&pbx=1&oq=romersk+arkitektur+antikken&aq=f&aqi=&aql=&gs_sm=e&gs_upl=481714l483679l0l483976l8l8l0l0l0l1l234l1405l0.5.3l8l0&bav=on.2,or.r_gc.r_pw.,cf.osb&fp=5bba65a2b6cf9630&biw=1366&bih=587

http://no.wikipedia.org/wiki/Pediment

http://no.wikipedia.org/wiki/Volutt

http://www.google.no/imgres?q=romulus+og+remus&um=1&hl=no&sa=N&rlz=1C1_____enNO431NO451&biw=1366&bih=629&tbm=isch&tbnid=dezW29rHdLwMTM:&imgrefurl=http://no.wikipedia.org/wiki/Romulus_og_Remus&docid=d0Qb4DO54Su_NM&imgurl=http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6a/She-wolf_suckles_Romulus_and_Remus.jpg/250px-She-wolf_suckles_Romulus_and_Remus.jpg&w=250&h=188&ei=PPgET4b0Eejd4QS5-smNCA&zoom=1&iact=hc&vpx=214&vpy=212&dur=605&hovh=150&hovw=199&tx=113&ty=89&sig=105812236318859677688&page=1&tbnh=127&tbnw=171&start=0&ndsp=21&ved=1t:429,r:0,s:0

http://www.google.no/imgres?q=antikken&um=1&hl=no&sa=N&rlz=1C1_____enNO431NO451&biw=1366&bih=665&tbm=isch&tbnid=TSX1NpqoHEM_-M:&imgrefurl=http://www.treveven.no/rundturer/arkitektur/start1.html&docid=B5JMK7aPdrGKhM&imgurl=http://www.treveven.no/rundturer/arkitektur/akropolis.jpg&w=200&h=165&ei=gvgET57sNY714QTlxdyTCA&zoom=1&iact=hc&vpx=950&vpy=225&dur=94&hovh=132&hovw=160&tx=19&ty=49&sig=105812236318859677688&page=1&tbnh=132&tbnw=160&start=0&ndsp=18&ved=1t:429,r:4,s:0

 

Begrepsforklaringer fra antikken

POLIS: Var en by omgitt av et landbruksområde. I det fjellrike landskapet bodde grekerne i daler ned mot dyrkbare kystsletter.

FØNIKERE: Var et handelsfolk grekerne konkurrerte mot. De kom fra Libanon og var grunnleggerne av den mektige handelsbyen Kartago i Nord-Afrika.

PERSERE: Var et folk fra Perserriket som flere ganger, med sin enorme hær og krigsflåte, prøvde å erobre Hellas. De gikk gjentatte ganger til angrip på grekerne, men uten å lykkes. Det var først under Peloponneskrigen, da perserne hjalp spartanerne med å bekjempe Aten og deres allierte, at de lyktes i å få kontrollen over polisene i Lilleasia.

HELLENISMEN: Gikk ut på en blanding mellom gresk og østlig kultur. Et eksempel er under (og etter) Aleksander "den stores" tid, der makedoniske og greske menn giftet seg med persiske kvinner fra eliten. Selve blandingen har fått navnet hellenismen.

DEMOKRATI: Er et ord som kommer fra de to greske ordene demos(folk) og kratos(makt). Har opprinnelsen sin fra Aten i perioden antikken, men mye er forandret siden den gang.


DE VIKTIGSTE KJENNETEGNENE PÅ GRESK RELIGION

Grekernes syn på religion var forholdsvis likt i alle polisstatene:
Øverst stod det tolv olympike guder, med Zevs som den ledende, og alle de tolv gudene holdt til på fjellet Olympos, Nord-Hellas. Ingen av gudene ble sett på som helt gode, men heller ingen som helt onde. Sett bort ifra at de var udødelige og med overmenneskelige krefter, oppførte gudene seg omtrent som vanlige mennesker. Når mennesker døde, kom de til underverdenen, enten til det mørke dødsriket til Hades, eller til det lysere riket til Elysion. Dette avhang av hvor ærefullt mennesket hadde levd. Grekerne brukte aldri begreper som synd, frelse eller fortapelse.

Homer er en fiffig kar:)