Antikken har satt igjen mange spor etter seg, enda tidsperioden strekker seg over 2000 år tilbake i tid. Det er kanskje først og fremst arven av filosofi og politikk vi tenker på når vi hører ordet antikken, men også kunst og arkitektur har satt igjen tydelige avtrykk. Men man kan jo spørre seg, hvor mye? Det var dette fagdagen vår den 18. november gikk til; 2 Sta dro på tur til Tønsberg for å finne eksempler på arkitektur og andre kjennetegn, med preg fra antikkens dager.
Problemstillingen vi fikk var: Diskuter i hvilken grad antikken har hatt betydning for arkitektur eller annen kunst i moderne tid.
Før vi kunne begynne å lete etter arkitektur og kunst fra antikken, måtte vi lære litt om den. Petter forklarte oss hva de viktigste trekkene fra gresk og romersk arkitektur var, samtidig som vi hadde historieboka vi kunne finne kunst i. Jeg oppdaget at det meste av den greske kunsten og arkitekturen var hugget ut av stein, og at det derfor ble brukt mye rette linjer. I den romerske kunsten og arkitekturen er det derimot brukt mange flere buede former.
En liten forklaring på ord som kommer nedover i teksten:
DORISK SØYLE: Er en massiv, “mannlig” søyle uten pynt.
JONISK SØYLE: Er en mindre massiv søyle. Disse søylene har som oftest volutter i endene av søylen.
KORINTISK SØYLE: Den smaleste og mest pyntede av de tre søyletypene, ofte sett på som den “kvinnelige” søyletypen.
PEDIMENT: Trekantet “tak” som hviler på bygningens søyler.
RELIEFF: Utsmykking og kunst, f. eks. plassert på pedimentet.
KAPITEL: Er søylehodet.
VOLUTTER: Er et ornament som er festet til kapitelet. Volutter har buer som bukkehorn, eller en halvt utbrettet papirrull.
PILASTER: Er en liksomsøyle.
KANELURER: Er striper langs søylene.
Typisk gresk arkitektur: tempel hugget ut av stein. Søylene er hugget ut til massive, doriske søyler. Vi ser en tydelig bruk av rette linjer. Søylene har kanelurer og toppen av tempelet har et pediment.
Vi startet ved biblioteket i Tønsberg kl. 09. Selv forventet jeg ikke å finne stort med gresk og romersk preg, men jeg trodde da vi ville finne noen spor etter arkitektur fra antikken. Tønsberg er jo tross alt Norges eldste by! Det skulle fort vise seg at tvilen min var bortkastet, for vi kom ikke lenger enn til det andre huset utenfor biblioteket før vi måtte knipse noen bilder.
Her har vi et inngangsparti med noe som kan likne et pediment over døra. Vi har også søyler på sidene, disse kan se doriske ut – det ser ut som de bærer mye vekt og de har ikke noen ordentlig utsmykning.
I storgata fant vi mange fine kjennetegn fra både gresk og romersk arkitektur. På det første bildet, ser vi at inngangspartiet på bankbygget er pyntet med pilastere med volutter og kanelurer. Disse søylene er altså joniske.
På bilde nummer to har vi et hus fullt av antikkens arkitektur, både den greske og den romerske. Vi ser mange pilastere med mye pynt, altså korintiske søyler. Over de nederste vinduene har vi pedimenter med relieffer inni. Disse pedimentene kan vi se at er romerskinspirert, ut i fra at de er buet. Over det øverste vinduet har vi nok et pediment fra den romerske antikken.
Nok et buet pediment, med doriske pilastere på sidene av vinduet.
Et godt eksempel på to joniske søyler med voluttene i toppen av søylene.
Det nærmeste vi kom et tempel i Tønsberg. Store doriske søyler bærer det romerskinspirerte pedimentet.
Letingen etter kunst fra antikken var ikke like vellykka, men jeg har tatt med et bilde fra google.no av Romulus og Remus under ulvinna. Det står et eksemplar av denne statuen i Tønsberg, men vi rakk ikke å besøke den. Statuen er et symbol på den romerske republikken.
Antikken har i stor grad påvirket den moderne tidens arkitektur. Bare etter noen få timer i Tønsberg, kunne vi knipse i vei spor etter spor av både gresk og romersk arkitektur. Hadde vi dratt til Oslo, hadde vi hatt nesten rene eksemplarer på arkitektur fra antikken, bare ta en titt på Universitetet (øverst i innlegget), eller for den saks skyld slottet. Kunsten fra antikken derimot, tror jeg har sklidd noe lenger vekk. Man kan i alle fall ikke se den like tydelig som man ser arkitekturen i samfunnet.
Kilder:
historieboka
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar